Det er nesten blitt et munnhell i den politiske debatten, som det særlig var det for et av våre politiske partier i valgkampen i fjor; «Nå er det vanlige folks tur». Da kan en selvsagt spekulere på hvem som er vanlige folk. Og hvem er i så fall uvanlige folk? I dag vil jeg trekke fram et bibelvers som sier at Jesus er for vanlige folk. Det er dagens tekst fra Bibelselskapet sin bibelleseplan fra 2. kapittel i Hebreerbrevet i Det nye testamente: I vers 16 står; «Det er jo ikke engler han tar seg av. Nei, han tar seg av Abrahams barn ætt». Han tar seg av sine egne søsken, står det videre. Han måtte bli lik sine søsken. Det betyr at han måtte fødes og bli et menneske, selv om han også var Gud. På den måten er han i stand til å møte alle menneskelige behov. Avsnittet avsluttes i vers 18 slik: «Fordi han selv led og ble fristet, kan han hjelpe dem som blir fristet». Det betyr at vi kan komme til Jesus med alle de problemene og fristelsene vi måtte ha. Han kan hjelpe. Det høres veldig enkelt ut. Det er nok både enkelt og vanskelig. Det viktigste er at Jesus kan hjelpe oss i problemer og fristelser hvis vi kommer til han og ber om hjelp.
Jesus kan hjelpe vanlige folk. Dette innbefatter alle mennesker. Vi er da alle vanlige folk. Jesus skiller ikke mellom vanlige arbeidsfolk og direktører. Han skiller ikke mellom barn eller voksne, mellom raser eller funksjonsnivå. Han skiller heller ikke mellom syke eller friske. Vi er alle like for han.
At vi i vår tankegang kan ha tendens til å sette folk i bås eller rangere menneskelig verdi må være en av de fristelser vi må be han om tilgivelse for. Alle mennesker er skapt med samme verdi.
Så er det da vanlige folks tur, det vil si alle menneskers tur. I tillegg står det flere steder om Jesus at han holdt lag med og spiste sammen med «tollere og syndere». Det vil si de utstøtte i samfunnet. Det ser ut som at Jesus, i tillegg til å bry seg om alle mennesker, har et særlig øye for den som er utstøtt fra det gode selskap.
Vi er alle vanlige folk for Jesus.
Gunnar Tveit Sandvin